Stay Signed In
Do you want to access your site more quickly on this computer? Check this box, and your username and password will be remembered for two weeks. Click logout to turn this off.
Stay Safe
Do not check this box if you are using a public computer. You don't want anyone seeing your personal info or messing with your site.
Mitt navn er Alex, jeg er 18 år. Og har nettopp flyttet til denne nye byen, ”Nevada”. Egentlig hadde jeg ikke lyst til å flytte, men moren min fikk en jobb som lege her. ” Jeg har ikke lyst til å dra fra alle vennene mine!” sa jeg. Hun forstod meg ikke mye for dette var det hun svarte, ” Du kan får mange nye venner her.” Men hva hvis jeg ikke har lyst på nye venner…?
Kapittel 1 - Vær deg selv, da får du ekte venner.
Nå var det på tide å dra til første skoledag… ”Opp å stå!” ropte moren min da hun tok for gardinene. ”Kan jeg ikke få fri i dag? Vær så snill?!” La jeg til. ”Nei, i dag skal du få nye venner og bli kjent med skolen! Og få gode karakterer så klart!” dette gledet jeg meg ikke til.
Jeg åpnet døren ved skoleinngangen sakte opp mens jeg hørte hjertet mitt banke. Jeg hørte ekkoet som kom da jeg gikk på gulvet i den stille korridoren. Alle de andre elevene stirret hensynløst på meg mens det føltes som hjertet mitt ble skjært i to deler. Hvordan kunne jeg få venner her? Med alle disse folkene som stirrer på meg på denne hensynsløse måten?
Når jeg gikk inn i det klasserommet som var mitt, unnskyld. Det klasserommet jeg trodde var mitt. ” Ropte folk til meg: ”Stikk av, dust!” Dra tilbake til der du kom fra!” jeg smalt igjen døren og løp videre. Her var jeg, ja dette måtte være riktig. ”film og media”. Når jeg gikk inn sa denne læreren med store, rare briller til meg, ”Der var du ja, vi begynte og tro at vår nye elev ikke kom.” ” Ja, det vil vi vel ikke…” jeg så fort ned i gulvet. ”Du kan sitte der borte ved siden av Nicklas. ” Nicklas var en snodig gutt med rødt hår, også hadde han en veldig stor nese! ” Hei, jeg er Alex.” ” Du hørte allerede mitt navn da, liksom. ” svarte han med en litt feminin stemme. Jeg bare satt meg ned på plassen og tok fram bøkene jeg fikk i forrige uke. ” Jeg ser at du allerede har fått bøkene herr Eriksen. ” sa læreren til meg. ” Jada. ” Jeg valgte å gå film og media siden jeg vil bli noe innen film. Mens vi hadde pause satt jeg å pratet med Nicklas. Vi begynte og bli gode venner. ” Jeg jobber med dette store filmprosjektet som kan bli en kjempesuper film! ” sa Nicklas. ” Nok om meg. Hva jobber du som? ” Hva skulle jeg svare? Jeg har jo ingen jobb… ” Jeg jobber som en filmprodusent i den nye filmen… juleklang… i… åsen.” ” Juleklang i åsen? Hva slags film er det. ” La Nicklas til med en frekk tone. ” Hva handler den om da? Juleklang i åsen. ” ”Den handler om… vel alt mulig. Den handler om nisser som gir jule…glede til små barn!” ” Den må jeg få med meg! ” sa han på en sarkastisk måte, mens han nikket. Jeg visste at filmen ikke fantes, men jeg ville ikke virke som en taper uten jobb… som jeg egentlig er.
Videregående skole. En skole der ungdommer går for å lære, men det gjør de ikke. De går på denne skolen bare fordi ikke har noe bedre å gjøre. I forrige uke spurte læreren en annen teit fyr om han visste et annet ord for film. Vet du hva han svarte? Musikk! Han svarte musikk. Jeg går faktisk på denne skolen for å lære, folkene her er så dumme. Jeg kan ikke få en eneste venn her som er litt smart. Jeg begynte og lure på hvordan de neste dagene skulle bli. Egentlig så visste jeg mesteparten. Tirsdag, bowling med Nicklas. Onsdag, kino… med Nicklas. Kunne jeg ikke fått en annen kompis enn han?! Jeg klarer vel ikke å skaffe meg en bedre venn… hvordan skal jeg få andre venner? Moren min pleide alltid å si: vær deg selv, da får du ekte venner. Kanskje Nicklas er en ekte venn da?
Denne historien skrev jeg i en skoleoppgave. Jeg fikk 4+
Back To Home Page
