Stay Signed In
Do you want to access your site more quickly on this computer? Check this box, and your username and password will be remembered for two weeks. Click logout to turn this off.
Stay Safe
Do not check this box if you are using a public computer. You don't want anyone seeing your personal info or messing with your site.
Det var en gang en gutt som het Ola, han var 12 år og bodde i en gal verden. Hans mor het Iggun, og var VELDIG "mager".
Hun hadde en tvangshandling som gikk ut på at hun måtte ta piller. For ekempel paracet (ikke at hun hadde vondt i hodet...), p-piller, og andre kvalmepiller... da fikk hun vondt i magen. Også var det søsteren hans da, hun het Gimro og var 3 år. Hun hadde en slags tvangshandling hun også, hun var flink til å repetere (ola-ola-ola-ola) og hermet alltid etter andre, spesielt Ola. Faren til Ola het Sjamker, og følte stadig en trang til å si ja...
Det var en lys dag, og fuglene kvitret. Noe Ola ikke likte siden han prøvde å sove, han prøvde febrilsk å få puta inn i øret. Eller det var det det så ut som. Faren hadde ikke kjøpt frokost så han tok frem geværet og skøyt ned fuglene. Dette ble Ola glad for, men idet Ola holdt på å sovne begynte Gimro å etterligne fuglelyder….
Akkurat da Ola skulle rope noe stygt til Gimro begynte det å lukte bacon, du kunne bare gjette hva det var.
Ola ble kvalm. Han løp inn på badet å kastet opp, moren kom opp med stekt fugl på rommet til Ola.
Da hun så at han ikke var der ble hun veldig skremt, hun tok opp paracetboksen opp fra lommen. Hun så at det ikke var mer igjen, da ble hun også kvalm. Hun løp inn på badet å kaste opp. Ved siden av seg kastet også Ola opp.
Siden Gimro er en sånn hermegås prøvde også hun å kaste opp, men hun fikk ikke plass ved dosetet, det var fult. Da brølte Ola til Gimro: ”Pell deg bort. Dette er mitt og mor sitt sted” da Gimro skulle til å gå ut sa ola med liten stemme, ”Men du kan være grei og dra til butikken og kjøpe piller til mor og pose til meg.”
Gimro la til et sukk og dro til butikken.
Hun løp fort på vei til butikken, men da kom hun på at hun ikke visste hva slags piller hun skulle kjøpe…
Men det skjønte nok han snille fyren med svart kappe nede i gata. Gimro gikk stille mot mannen.
Samtidig var spyingen hjemme over, de satt og så på TV. Men sendingen ble avsluttet på grunn av en ekstra nyhets sending. De fortalte at alle barn måtte holde seg inne siden en narkoman med svarte klær solgte dop nede i gata.
Mannen på Nyhetene sa også at det var i Kongeruggsveien narkomanen befant seg i.
Da fikk moren panikk og hun måtte ha pillene sine,
Men det eneste faren sa var, ”Jaaa..” Ola skjønte at faren ikke kunne noe for å si det.
Kapittel 2.
Mannen med den svarte kappen snudde seg mot Gimro og skrek til henne. Gimro løp så fort hun kunne.
Hun kunne se butikken på enden av veien, det var ingen mennesker rundt der som kunne hjelpe henne. Dessutten er hun jo bare 3 år, det er et under at hun kunne dra til butikken. Mannen løp etter, Gimro så en stein på bakken og kastet den på han. Steinen traff hodet til mannen med de svarte klærne. Han besvimte, Gimro tok mobilen hans ut av lommen og ringte til Iggun.
Men ingen tok telefonen, det er på grunn av at resten
av familien dro for å se etter Gimro.
Gimro løp videre til butikken. Mannen reiste seg opp og løp etter. Gimro klarte ikke å komme seg inn i butikken siden hun var for liten til å rekke opp til dørhåndtaket.
Da hørte Gimro en stemme si, ”Skal jeg hjelpe deg med å lukke opp døren?” Gimro snudde seg sakte rundt å så på mannen. Det var mannen med svart kappe!
Gimro holdt seg for øynene. Etter det hørte hun et smell, det var Ola og de andre som slo ned mannen!
Politisirenene ulet i nærheten. Politiet sa at Ola og familien fikk en belønning på 100. 000 kr!
Moren sa at de ikke trengte pengene, men da kom hun på at hun fikk sparken på grunn av alle de pillene hun tar. Så hun sa ja likevel. De måtte fordele pengene, noen av dem burde gå til psykologtimer for Gimro og Sjamker.
Ingen tenkte på at moren også trengte det.
Iggun har aldri innrømt sine problemer med piller, men Ola håper at hun en dag vil det. Hele familien snakker om sine problemer hele kvelden. De bestemmer seg for å kjøre buss til Sandvika. Der er en av de beste psykologene i hele Norge, han heter Jens Kronogravs.
Gimro likte ikke etternavnet så hun begynte å gråte, de
begynte å tro at Gimro var sykere enn de trodde.
Ola var den eneste som ikke har problemer i familien,
familien undret seg over det innimellom.
Faren ville helst bruke pengene på en fin bil, men det ville ikke Iggun, hun får bare angst ved tanken på biler, det er derfor hun vil ta buss.
Ola og de andre skal legge seg nå, de pusser tennene.
Gimro er plutselig borte, men da hører de flere dunk i skapet. Da skjønte alle at det var der Gimro var.
De kunne ikke vente med å sende Gimro til psykologtimer. Nå var det morgen igjen, alle var sultne. De bestemte seg for å spise på veien til Sandvika. ”Jeg vil til Mcdonalds!” utbrøt Sjamker. Alle så forstyrret på han. Sjamker så bare bort å latet som ingenting. Alle visste hvor svak Sjamker var for hamburgere.
Nå var det to timer til de skulle dra, først skulle Sjamker dra å besøke tanten som bodde en halvtime unna. Da dro han. ”Kjeder meg!” sa Gimro. Ja! Dette var Gimros første ord når vi ikke tenker på tulleordene!
Nå var alle glade, Iggun kjappet seg og tok til seg telefonen. Iggun var en ordentlig sladrekjerring! Iggun ringte til alle i familien, mens Ola bare satt på en stol og kjedet seg. Han kunne ikke vente med å få familien på psykologtimer! ”Vent litt, burde ikke pappa være hjemme nå?” tenkte ola… ”Det er bare et kvarter til vi skal dra.” Kommer vi ikke til å rekke psykologtimen…?
Ola prøvde å rope til Iggun: ” Mamma, mamma! Pappa kommer for sent!” ”Ikke mas når jeg prater i telefonen!”
sa moren sint.
Nei, denne sjansen kunne ikke Ola gå glipp av. Han måtte få faren sin hjem, det er bare ti minutter igjen!
Gimro gikk bort til Ola. Hun hadde et rart blikk i ansiktet. Hun sa med rolig stemme, ”Hvert sekund teller…”så datt Gimro på gulvet. Men hun ble heldigvis ok igjen. Ola visste at noe fryktelig hadde skjedd…
Iggun kom inn i rommet hvert andre sekund for å se hvordan det gikk med Gimro, det var hvertfall sånn det føltes… En ting vet jeg, hvert sekund teller.
Da Iggun endelig la på røret buste jeg og Gimro inn på rommet hennes. Hun visste at noe var galt.
Back To Home Page
